Den 21. februar 1952 samlet flere tusen studenter og ansatte seg i protest ved Universitetet i Dhaka. Dhaka, som i dag er hovedstaden i Bangladesh, var da en del av Pakistan. De protesterte mot at urdu skulle være det eneste offisielle språket i et land der flertallet snakket bangla.
Kommentar av Generalsekretær Erik Lunde
Publisert i Fædrelandsvennen første gang 21.03.2023
Det var lagt ned forbud mot demonstrasjoner, og væpnet politi stod klare til å gripe inn. Dagen endte i tragedie. Mange studenter og andre frammøtte ble skadet og drept. Hendelsen tvang imidlertid myndighetene til å anerkjenne bangla som nasjonalt språk og var det første viktige skritt på veien til at Bangladesh ble grunnlagt som nasjon i 1971.
Da FN organisasjonen UNESCO i 1999 innførte den internasjonale dagen for morsmål, valgte de derfor å legge den til 21. februar. Dagen har siden da blitt markert hvert år. Målet med dagen er å fremme det språklige og kulturelle mangfoldet i verden. Og behovet for en slik markering er definitivt fortsatt tilstede. Bare de siste 50 årene har vi mistet rundt 230 språk.Ifølge UNESCO er det forventet at cirka 43% av de rundt 7.000 språkene som i dag finnes vil dø ut i løpet av få generasjoner. Det høres dramatisk ut, men er definitivt mulig. Når de yngste får mindre kjennskap til et språk og de eldre går bort, tar det ikke mange generasjoner før et språk er borte. Språk må derfor snakkes av de unge for å være levedyktig.
Den store majoriteten av dagens språk brukes og snakkes av en liten minoritet av verdens befolkning. Bevaring av språk er i stor grad et spørsmål om minoriteters rett til å bevare egen kultur og identitet, og å sikre sterke generasjonsbånd. Det krever at storsamfunnet tydelig sier, viser og gir rom for at språkmangfoldet må bevares. Strømmestiftelsen jobber med utdanning i noen av områdene der det finnes mange ulike språkgrupper, og for oss er det et vesentlig poeng å bidra til å sikre at barn i stor grad får lære på sitt eget morsmål.
Bangladesh er ett av landene Strømmestiftelsen jobber i. Som nevnt tidligere snakker det store flertallet i landet bangla, men ikke alle språkutfordringer ble løst ved løsrivelsen fra Pakistan. Mange minoriteter kjemper i dag for å bevare sitt språk og sin kultur. Ett av disse er Hajong-folket, som har bodd i dagens Bangladesh gjennom flere hundre år. Hajong-folket har sitt eget språk og egen kultur, men er under sterkt press fra majoriteten. Det har aldri blitt utviklet noe skriftspråk for Hajong.
Strømmestiftelsen og våre samarbeidspartnere har siden 2015 jobbet med å utvikle et skriftspråk for Hajong. Videre er det jobbet med undervisningsmateriell for de laveste trinnene på skolen. I 2018 ble skriftspråket ferdigutviklet, og de første elevene fikk begynne på sin utdanning på språket de lærte hjemme.
For Hajong-folket har eget skriftspråk betydd svært mye. Det handler om å bevare kulturen og den felles historien for en liten gruppe som alltid har vært under press fra flertallet. Nå kan til og med poesien som har blitt bragt videre i en muntlig tradisjon skrives ned og bevares for all framtid.
«Ingen skal utelates» er et at hovedbudskapene i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Den internasjonale morsmålsdagen gir oss en viktig påminnelse om hvor viktig det er at heller ikke språklige minoriteter utelates eller diskrimineres. Språk reflekterer viktige deler av et folks kultur og forståelse av verden. Derfor er også bevaringen av minoriteters språk viktig for å sikre vår evne til å forstå hverandre.