Utdanning legger grunnlaget for individets og samfunnets utvikling. Betydningen av utdanning øker i et arbeidsmarked som stiller høyere krav til kompetanse. I en global kontekst vil lavere kompetanse i utviklingsland forsterke forskjellene mellom rike og fattige land.
Kommentar av Generalsektretær Erik Lunde
Publisert i Vårt Land første gang 24.10.2023
Regjeringen ble kraftig kritisert i fjor, da de kuttet i utdanningsbistanden. I forslag til budsjett for i år foreslås det et ytterligere kutt, med over 20% sammenlignet med 2023. Det er ikke bare en liten reduksjon, men svært ødeleggende for et avgjørende bistandsarbeid. Konsekvensen blir et økende gap mellom behov og tilgjengelige ressurser. Noe som vil resultere i at barns fremtid settes på vent og viktig arbeid blir redusert.
Kuttene er dramatiske i seg selv, men sender også ut uheldige signaler. Ifølge FN bor halvparten av menneskeheten i land som bruker mer penger på å betale renter på gjeld, fremfor utdanning eller helse. Framskrivingene til Norad viser at i 2030 vil 588 millioner mennesker leve i ekstrem fattigdom. I en situasjon hvor mange får det verre kan ikke Norge trekke seg ut.
Menneskerettighetserklæringen er tydelig på at alle har rett til en utdanning av god kvalitet. Utdanning styrker også arbeidet med andre menneskerettigheter. Utdanning bekjemper fattigdom, fremmer likestilling og er demokratifremmende. Innen 2030 skal alle være sikret grunnskole og videregående opplæring. Det forplikter til fortsatt innsats.
Veien ut av fattigdom starter første skoledag. Regjeringen har flere ganger slått fast at utdanning er et av de viktigste virkemidlene i utviklingsarbeidet. For å nå målet om en verden fri for ekstrem fattigdom i 2030, trenger verden mer bistand. Dermed er vår oppfordring til Stortinget å stryke det foreslåtte kuttet i utdanningsbistand.